Mitt mål for turen til Egersund var Roxman konditori, men jeg hadde gått forbi Kalles konditori-bakeri tidligere og var fascinert av plassen. Derfor la Taran Omdal og jeg inn et kort stopp her på vår konditoritur, og du all verden for en plass.
Del av min fascinasjon med konditori handler trolig om nostalgi sterkt knyttet til en drøm om 50-tallet. Denne formen for nostalgi finnes ikke på Kalles. Jeg er et barn av 70-80 tallet og min barndom sterkt preget av brun- og oransjetoner (før 80-tallet utviklet seg til en pastellbonansa). Jeg hadde brune klær og flisene på kjøkkenet hjemme hos mamma og pappa er oransje. Det er dette tiåret Kalles konditori-bakeri er en ode til. Store oransje fliser i keramikk og brune lamper over en disk hvor innholdet neppe er oppdatert de siste tiårene. Skoleboller med tuttifrutti strø og noen besnærende ender som jeg ikke klarer å forstå om er kjeks eller kakemenn. På lørdagene selger de konditoriklassikeren napoleonskake. Vidunderlig!
Jeg er ikke sikker på om Kalles konditori-bakeri egentlig er et konditori ettersom det ikke har sitteplasser. Men siden jeg elsker plasser hvor tiden står stille synes jeg dette bakeriet fortjener en omtale.

Morsom beskrivelse, det frister nesten til en tur😃
SvarSlettHerlig! Ønsker meg bilde av skoleboller med tutti frutti, så da må jeg kanskje reise dit selv. Venter spent på neste konditori. ☕️��
SvarSlettHøres ut som et sted for meg :-) Jeg har nemlig også stoppet der orange og brune farger ble forlatt
SvarSlett