Sommerens konditoriturne - Saltnes bakeri og konditori

Gårsdagens omfattende tur lærte meg noe om hva jeg liker med konditorier og hva jeg ikke liker så godt. For eksempel de grøsselige svarte skinnstolene liker jeg ikke. Ei heller liker jeg kaffemeny på konditori. Skal du drikke god kaffe går du på kafe eller kaffebar, tenker jeg. Og svarte skinnstoler er aldri passende. Derimot liker jeg det rare og litt stygge bakeriet i Bygde Norge. Som Roxman i Egersund og Sirevåg eller Konditoriet i Sandnes . Veldig lite estetisk, men hu hei hvilke bakevarer.

Det er i sist nevnte kategori vi finner Saltnes bakeri og konditori i Etne. Her må det minnes om at vi på det tidspunktet vi oppdaget dette hadde vært på sjarmerende Bella i Åkrahamn og litt skuffende Haugeli i Sveio og konditoriet i Ølen som heller ikke var spesielt minneverdig. Men Saltnes hadde kakemontre med fat som lyste at her hadde lite blitt endret siden den første EF-striden, og kundene kunne skimte bakeriet bak utsalget. Dessverre var deler av interiøret oppdatert med masse kloke ord i kategorien Live-Love-Laugh og litt for moderne stoler og bord. Men meget kan tilgis når en kommer inn til en symfoni av gluten og vaniljekrem med et hint av kanel. Vi var som sagt litt for sent ute, men her var det boller av flere slag og kaker i fleng, selv om gamlis favoritten wienerbrød var savnet. Men jeg tror det var utsiden som gjorde meg lykkeligst med den falmede isen og umoderne skilt mot en bakgrunn av betong.

Bollen med kanel og vaniljekrem smakte godt, om enn litt tørt klokken 16.34. Derfor blir det en svak 5 på konditoriet i Etne.