Det første bakeriet/ konditoriet jeg ble bevisst på var Randaberg hjemmebakeri. I min barndoms grønne dal var dette plassert rett bak huset farmor og farfar bodde i, i Sentrum-bygget. Etterhvert flyttet det inn i ny moderne lokaler og utviklet et svært snodig interiør preget av nostalgi og furu . Men bakevarene, bakevarene var vidunderlige. Det min mor omtaler som ærlige brød som fort ble tørre, men gledet oss frem til det. Kaker som smakte vidunderlig og ble kjøpt inn til diverse bursdager. Men det beste, det aller aller beste var kakemennene. Seige og søte ble de sendt i diverse trøstepakker når konditorifrøkna studerte i Trondheim. Disse ble da svært gjerrig delt med mine venner der oppe. Hvilken lykke.
Hjemmebakeriet la ned for et år eller to siden, og de utgjør definitivt et savn i livet. Aldri vil noen bake like gode kakemenn igjen.
![]() |
| https://bygdebladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8380 |

Fantastisk 😃
SvarSlett